Ellen Aanesen begynte sin filmutdannelse i 1964 på NRKs nylig etablerte filmkurs ledet av filmmannen Arnljot Berg. Dette var en toårig fagskole som ble startet for å imøtekomme den nye TV-avdelingens behov for fagfolk. Filmopplæringa ga utdanning i filmfoto og i klipping. I praksisperioden var hun assistent for fotografen Janos Csak. Som del av kurset skulle studentene lage kortfilmer, og de ble også undervist i filmhistorie og i filmanalyse. Aanesen var en av tre kvinner blant 14 studenter, og gikk blant annet sammen med filmklipperen Lillian Fjellvær.
Etter endt kurs begynte Aanesen å arbeide i NRKs tekniske avdeling som filmfotograf, og hun var den første kvinnelige filmfotografen i rikskringkasteren. Hun fotograferte blant annet Stein Ørnhøis programserie om den nye masseturismen i Spania (1967), og programmet om unge enslige mødre i serien Kringsjå (1968) av Dagmar Loe.
Ved slutten av 1960-årene begynte Aanesen også å regissere film, og flyttet etter hvert fra den tekniske avdelingen og over til Sport- og reportasjeavdelingen og deretter til Opplysningsavdelingen ledet av Oddvar Foss, som ga henne store muligheter for å kunne utvikle og lage programmer etter egne ideer og interesser.
Gjennom NRK regisserte, fotograferte og klippet Aanesen sin første kortfilm, Lekeplasser (1969); en observerende dokumentar om en «bygge-lekeplass» som en aksjonsgruppe hun deltok i satte opp på Sjølyst. Denne filmen vant pris for foto og lydarbeid under Nordisk kortfilmforum i Oslo i 1969. Linje (1969), laget i samarbeid med Eva Ch. Nilsen, Gøril Strømholm, begge fra NRK, og grafikeren Anne Breivik, er et dokumentarisk portrett av de skapende prosessene til en gruppe kunstnere ved Breiviks atelier i Oslo. Linje ble laget utenfor NRK gjennom en ny statlig støtteordning for kunstnerisk kortfilm.
I 1970-årene var Aanesen en pådriver for og del av det feministiske miljøet i NRK. I 1973 var hun med å utføre undersøkelsen «Hvem snakker i NRK?» sammen med blant annet radiojournalist Astri Brekken. Over to uker noterte en gruppe kvinner hvem som kom til ordet på radio og TV, hvilket yrke de hadde, og hvor lenge de snakket. Resultatene viste en tydelig klasse- og kjønnsdiskriminering i rikskringkasteren, og ble brukt for å sette søkelys særlig på den ujevne kjønnsbalansen. Undersøkelsen ble gjentatt i 1983, 1988, 1991 og 1994.
Aanesens politiske engasjement gjenfinnes ikke minst i hennes TV-programmer om forskjellige deler av norsk politikk og samfunn. I NRK-serien «Mitt distrikt» laget hun blant annet dokumentaren Loppa – en øy i Finnmark (1970). I samarbeid med blant andre Eva Brustad og Bjørn Nilsen laget hun en kritisk serie i 10 deler om boligpolitikk og bolignød i Norge (1972/1973), der hun blant annet regisserte Ruseløkkveien 60 (1973) om boligspekulasjon i en gammel arbeiderbolig i Oslo. En serie om bytrafikken i Oslo (1971) i samarbeid med Eva Brustad, og en serie om oljefunnet i Nordsjøen (1971) med Ole Jacob Kvinnsland, og flere program om arbeidslivsrettigheter (1979) forteller om bredden i Aanesens engasjement.
I 1978 lagde Aanesen to fjernsynsdokumentarer om abortlovgivningen i Norge. Den første, Kvinners møte med abortnemnda, består av en rekke intervjuer med kvinner som forteller om sine erfaringer med å søke om abort. Denne dokumentaren ble sendt mens kampen for selvbestemt abort pågikk. Den andre, Fra tre års fengsel til selvbestemt abort, forteller historien om kampen for selvbestemt abort. Den begynner med Katti Anker Møllers første offentlige krav om avkriminalisering av abort i 1913, og ender med at Stortinget vedtar, med knappest mulig flertall, å innføre rett til selvbestemt abort i 1978. Programmet ble sendt to måneder etter vedtaket. På bakgrunn av disse programmene skrev Aanesen boken Ikke send meg til en kone, doktor! Fra tre års fengsel til selvbestemt abort (1981), utgitt av Forlaget Oktober. Dette var den første redegjørelsen for abortkampen i Norge, og ble utgitt i ny utgave i 2012.
Aanesens politiske engasjementet fortsatte i 1980- og 90-årene med dokumentarer om sosiale rettigheter, samfunnsutvikling og historiens glemte stemmer. Kampen mot porno (1983) følger anti-pornoaktivist Unni Rustad på foredragsturné i Norge. I Hungermarsjen og Vi kan arbeide – men får ikke (1988) forteller medlemmer av arbeidsløses foreninger på 30-tallet om kampen de førte for mat og arbeid. Et samarbeid med Dag Skogheim resulterte i to dokumentarer om tuberkulosens historie i Norge: Det var som en brann og Vil livet ha oss tilbake (1993). For Aanesen ble Dag Skogheim en viktig veiviser inn i den nære historien. Allerede i 1976 laget hun sammen med Skogheim Doktorfrua i Kirkenes, om Ellisif Wessel, den første sekretæren i fagforeningen Nordens Klippe, og den framvoksende gruveindustrien i Sør-Varanger.
FNs kvinnekonferanse i Nairobi i 1985, og deltakelse på Journalistutdanningens kurs i U-lands-journalistikk i India og Nepal, ble utgangspunkt for Aanesens internasjonale dokumentarer. I anledning FNs barnekonvensjon ble hun blant annet bedt om å bidra med program om barneprostitusjon på Filippinene, til den internasjonale serien Stolen Childhood. Aanesen foreslo i stedet å ta utgangspunkt i de prostituerte mødrenes strev for å gi barna deres en bedre framtid. Rammen om Mors Hjerte (1989) er et natthjem for barn av prostituerte i byen Olongapo. Etter dette fulgte flere internasjonalt rettede dokumentarer om kvinner og barns rettigheter, slik som Dersom mødrene hadde visst… (1990) og Småpenger til damene (1996). Tortur i beste mening (1995) omhandler omskjæring av kvinner, og portretterer Chiku Ali, bergenser fra Tanzania, og hennes kamp mot omskjæring. Filmen ble laget i samarbeid med Gerd Inger Polden og nominert til Gullruten.
Homser, hurper og innvandrere (1995), viser en arbeidskonflikt på SAS-hotellet i Oslo. Aanesen fulgte konflikten sett fra klubbens side fram til seier for de ansatte. Med de to programmene Av reisendes folk (1994) og Hu er dronninga mi! (2005) tok Aanesen opp spørsmålet om romanifolkets rettigheter og den norske assimileringspolitikken, der barn ble tatt fra foreldrene og familier ble internert. Dette ble fulgt opp i boken Nasjonens barn (2008), laget i samarbeid med fotograf og journalist Bernt Eide. Som reaksjon på drapet på Benjamin Hermansen, laget hun Min brors siste ord (2001), et portrett av Elyas Mohammed og hans engasjement mot rasisme.
Aanesen avsluttet sin regi-karriere med Dødsdommen (2009) med Martin Blindheim som husker tilbake til krigen. Som ung student ville han bidra i motstandsarbeidet. Han endte opp på dødscelle i Brandenburg, inntil russerne kom og slapp fangene ut i et Tyskland der krigen ennå raste. Avslutningsvis arbeidet Aanesen med research til Kristine Ramms film om 70-talls feministene, og forberedte boken Vi var mange: Kvinneaktivister fra 1970-tallet forteller.
Basic info
Main professions: Cinematographer, Director
Born: 1945
Active: 1966-2012
Filmography
Regi (utvalg):
Dødsdommen (2009)
Ebba Haslund i krig og kjærlighet (2006)
Hu er dronninga mi! (2005)
Mitt annet hjem. Ivars kro. (2002)
Min brors siste ord. (2001)
Småpenger til damene. FNs kvinnekonferanse i Beijing (1996)
Homser, hurper og innvandrere (1995)
Tortur i beste mening (1995; med Gerd Inger Polden)
Av reisendes folk (1994)
Tuberkulose. Vil livet ha oss tilbake? (1993; med Dag Skogheim)
Tuberkulose. Det var som en brann (1993; med Dag Skogheim)
Dersom mødrene hadde visst… (1990)
Mors Hjerte (1989)
Vi vil arbeide – men får ikke (1988)
Hungersmarsjen (1988)
Pornografi under debatt (1985)
Svar på eit rop. FNs kvinnekonferanse i Nairobi. (1985; med Else Myklebust)
Kampen mot porno (1983)
Møte med kulturarbeideren Gunvor Sartz (1983)
Vær ikke mannfolkredd. Fagforeningspioneren Gitta Jønsson (1982; med Veslemøy Kjendsli)
Arbeidsplassen: rett til arbeid – men ikke for alle! (1979)
Fra tre års fengsel til selvbestemt abort (1978)
Kvinners møte med abortnemnda (1978)
Doktorfrua i Kirkenes (1976; med Dag Skogheim)
Ruseløkkveien 60 (del av serie om bolignød; 1972, med Eva Brustad, Bjørn Nilsen.)
Maridalen (1972)
Stopp! (Trafikk-serie. 8 deler; 1971, med Eva Brustad)
Oljen og vi (4 deler; 1971, med Ole-Jacob Kvinnsland)
Loppa – en øy i Finnmark. (1970)
Linje (1969, med Eva Ch. Nilsen, Gøril Strømholm, Anne Breivik)
Lekeplasser (1969)
Foto (utvalg):
Mitt annet hjem (2002)
Linje (1969)
Lekeplasser (1969)
Pompel og Pilt (1969; TV-serie)
Folkets park (1969)
Unge mødre. Kringsjå (1968)
Veien vestover (1968)
Det «smilende» Spania (1967)
Published works
«Paradis på jord». I Elisabeth Eide (red): «De der nede». Reportasje utenfor allfarvei. 1996. Institutt for journalistikk.
«Mordere og madonnaer: En reanalyse av hoved-metaforene i kampen mot selvbestemt abort.» Kvinneforsking, 1999, 23 (4):4-18.
Ikke send meg til en kone, doktor. Fra tre års fengsel til selvbestemt abort. 1981. Oslo: Forlaget Oktober.
Nasjonens barn. Med Bernt Eide. 2008. Oslo: Conflux forlag.
Vi var mange: Kvinneaktivister fra 1970-tallet forteller. 2018. Redaktør med Unni Rustad, Berit Morland og Linn Stalsberg. Oslo: Forlaget Oktober.
Awards
Lekeplasser (1969): Spesialpris for foto og lydarbeid under Nordisk kortfilmforum i Oslo i 1969.