Alfhild Hovdan var turistsjef i Oslo i mer enn 40 år, og hun var ei kjent kvinne i hovedstaden. I rollen som turistsjef har hun blitt beskrevet både som «uredd, dynamisk og kontroversiell» [Norsk biografisk leksikon, 2. utgave].

Hun fikk jobb som sekretær for Reisetrafikkforeningen for Oslo og Omegn i begynnelsen av 1932, og ble med dette turistsjef i hovedstaden. Denne stillingen hadde hun helt til hun ble pensjonist i 1976, bortsett fra et opphold under andre verdenskrig da hun var med i motstandsbevegelsen og måtte flykte til Sverige. I tillegg til jobben som turistsjef hadde hun også en rekke andre verv og arbeidsoppgaver, noen av dem knyttet til filmbransjen i Sverige og Norge. Rollen hennes som turistsjef vil ikke bli nærmere beskrevet her.

Hovdan ble født i Kristiania i 1904, men vokste opp i Skien i en søskenflokk på fem. Hun brukte først etternavnet Olsen, men senere tok hun i bruk morens etternavn Hovdan. Alfhild begynte å skrive tidlig, og etter examen artium valgte hun journalistikken. Hun studerte pressevitenskap i Heidelberg, og skrev artikler om kunst, teater og film i aviser og ukeblader, blant annet i bladet Urd, men også i filmblader. Hun hadde gode kontakter i nabolandene og var frilans korrespondent for aviser ellers i Norden.

I perioder arbeidet Alfhild Hovdan i Stockholm. Sommeren 1928 fikk hun oppmerksomhet i mediene da hun gikk hele veien til Roma. Denne vandringen ga henne inspirasjon og grunnlag for å mene noe om reiseliv og reklame. Hun ble Svenska Turisttrafikförbundets representant i Norge. Hun hadde også jobbet med turistutstillinger i Sverige, noe som sikkert ga et godt grunnlag for reiselivsarbeidet hennes i Norge.

På slutten av 1920-tallet skaffet hun seg kontakt med Svensk Filmindustri i Stockholm. Hun jobbet blant annet med å formidle kontakt med skuespillere i Norge som kunne tenke seg å medvirke i film i Sverige. Dette var noe hun holdt på med i flere år, parallelt med mange andre oppgaver og med turistsjefjobben i Oslo.

Hovdan skrev som nevnt også artikler om film, og fra mai 1930 tok hun over redaktøransvaret av bladet Film sammen med Caro (eg. Caroline Amalie) Olden. De var begge redaktører fram til bladet gikk inn i 1932. Kontakten med Svensk Filmindustri resulterte også i at Hovdan jobbet som regiassistent på den svenske filmen En stilla flirt (1934; regi Gustaf Molander), som også ble spilt inn i en norsk taleversjon. Hovdans rolle i denne produksjonen var nok i hovedsak å fungere som språkkonsulent for norske Tutta Rolf, som spilte hovedrollen i begge versjonene.

Hovdans mest interessante rolle i filmsammenheng er knyttet til tre kortfilmer hun hadde regiansvar på. I september 1931 regisserte hun en del opptak i Oslo og omegn, som ble til filmene Hallo Oslo! : billedkåseri I og II og Norske kulturpersonligheter – Christian Sinding – Johan Bojer – Edvard Munch. Opptakene var finansiert av Svensk Filmindustri, og selv om de i hovedsak er dokumentaropptak ble det gjort et poeng i flere medier at Hovdan regisserte og instruerte. Derfor er disse filmene muligens de aller tidligste i Norge som er regissert av en kvinne.

Dette er dessuten noen av de tidligste lydfilmopptakene som ble gjort i Norge. Hovdan benyttet seg av lydteknologien som var leid inn til innspillingen av den første helnorske langfilmen med talelyd, Den store barnedåpen, som ble spilt inn sommeren 1931. Det var en bil med lydopptaksutstyr fra AGA-Baltic som ble brukt, med svenske Georg Brodén som teknisk leder. En av Hovdans filmer hadde premiere på kino før lydfilmen Den store barnedåpen, som ble vist fra 26. desember 1931.

Filmene hennes er lydfilmer. Men de består også av helt stumme scener med tekstplakater, og av scener kun ledsaget av orkestermusikk som kun har en stemningsskapende effekt slik som i stumfilmen. Her finnes også scener fra byen med mennesker som snakker eller roper, med byens lyder og orkestermusikk.

I tillegg inneholder filmen Norske kulturpersonligheter korte intervjuer med Johan Bojer og Christian Sinding og deres hustruer, intervjuet av journalisten Kitt (Bergliot Kittilsen). Intervjuene berører så vidt både lydfilmens forhold til musikken og dens forhold til diktningen. Dette kan tyde på at Hovdan tenkte både aktuelt og moderne, og var rask til å utnytte de muligheter som fantes ved bruk av ny teknologi i filmsammenheng. Kanskje hadde dette sammenheng med hennes interesse for moderne turisme og nye kreative måter å reklamere for turisme på.

Bortsett fra disse tre filmene er det ingen ting som tyder på at Hovdan var stod bak flere filmer gjennom sin karrière. Men hun forble interessert i filmbransjen.

Øivind Hanche

Basic info

Main profession: Director
Born: 1904
Died: 1982
Active: 1931-1931

Filmography

Hallo Oslo! – billedkåseri I (1931)
Hallo Oslo! – billedkåseri II (1931)
Norske kulturpersonligheter – Christian Sinding – Johan Bojer – Edvard Munch (1931)