Julie Engaas var tidlig opptatt av tegning og startet sin utdanning ved Statens kunstakademi. Her ble hun interessert i animasjon. Hun gikk animasjonslinjen ved Høgskulen i Volda hvor hun ble uteksaminert i 1997.
Gjennombruddet kom med Hjertesukk (2002). Filmen på drøye to minutter skildrer en jente som forelsker seg, men er først og fremt en hyllest til kreativ utfoldelse. Bakgrunnene består av fotografier, mens forgrunnen er animert, en estetikk som er karakteristisk for flere av Engaas’ filmer. Hjertesukk fikk prisen for beste debutfilm ved Oslo Animation Festival, og ble vist på kino som forfilm til spillefilmen Hawaii, Oslo (2004).
Engaas var animatør på kortfilmen Leonidestorm (2004) i samarbeid med Kajsa Næss fra produksjonsselskapet Mikrofilm. Lydbildet består delvis av intervjuer, mens animerte sekvenser illustrerer filmens tematikk. I likhet med animasjonene i Hjertesukk skifter figurene kontinuerlig form. Denne kombinasjonen av animasjoner og intervjuer utforskes videre i Engaas’ senere filmer. Leonidestorm fikk Publikumsprisen og Kritikerprisen ved kortfilmfestivalen i Grimstad.
Med kortfilmen Lydskygger (2008) innledet Engaas et samarbeid med produsenten Cecilie Bjørnaraa. Filmen ble vist under Høstutstillingen i Oslo. Den handler om hvordan verden oppleves for en som er blind. Forestillingen om at alt er svart, blir her avkreftet av fortelleren som sier at: «rett foran øynene mine er det ingenting, bare luft». Via fortellerens billedlige forklaringer, og Engaas sine animasjoner, blir fenomenet lydskygger gradvis mer håndgripelig.
Engaas var med og laget animasjoner til barnestykket Istialia, som teatergruppen Fabula Rasa satte opp på Nationaltheatret under Norsk Dramatikkfestival i 2011.
Kortfilmen Det var ikke jeg, det var fiskmåsen (2013) tar utgangspunkt i erfaringene til komikeren og skuespilleren Pelle Sandstrak, som er diagnostisert med Tourettes syndrom. Sandstrak forteller fritt og humoristisk om sine tvangstanker, mens Engaas’ animasjoner illustrerer historiene. Filmen er laget med teknikken rotoskopering, hvor animatøren tegner av bildene i en realfilm. Filmen ble invitert til kortfilmprogrammet ved Filmfestivalen i Sundance og fikk Norsk Filmforbunds fagpris ved Kortfilmfestivalen i Grimstad.
Engaas har siden laget kortfilm i samarbeid med produsenten Cecilie Bjørnaraa. I Om noen år er alt annerledes (2017) assosierer hun fritt omkring temaet forventninger og angst for fremtiden.
Martin Parker (2017, sist oppdatert av red. 2024)
Basic info
Main profession: Director
Born: 1968
Active: 2002-
Filmography
Regi:
Uten oss (2022)
Om noen år er alt annerledes (2017)
Det var ikke jeg, det var fiskemåsen (2013)
Lydskygger (2008)
Leonidestorm (2005; sammen med Kajsa Næss)
Heartbeat (2002)
Moonie tunes: episodes 1-3 (2001)
Hjertesukk (1997)
Manus:
Uten oss (2022)
Om noen år er alt annerledes (2017)
Det var ikke jeg, det var fiskemåsen (2013)
Lydskygger (2008)
Leonidestorm (2005; sammen med Kajsa Næss)
Heartbeat (2002)
Moonie tunes: episodes 1-3 (2001)
Hjertesukk (1997)
Animasjon:
Fra Balkongen (2017; animasjonsekvenser)
Hjerte av gull (2017)
Om noen år er alt annerledes (2017)
It was mine (2015; sammen med Kajsa Næss m. fl.)
Det var ikke jeg, det var fiskemåsen (2013)
Lydskygger (2008)
Leonidestorm (2005)
Heartbeat (2002)
Moonie tunes (2001; episodene 1-3)
Hjertesukk (1997)
Klipp:
Uten oss (2022)
Scenografi:
Du velger selv (2013)
Awards
Norsk filmforbunds fagpris ved Kortfilmfestivalen 2013 for Det var ikke jeg, det var fiskmåsen
Beste tekniske løsning ved Minimalen i Trondheim 2005 for Leonidestorm (sammen med Kajsa Næss)