Grethe (egentlig Margrethe) Hejer ble født i Oslo. Grethe vokste opp i et velstående hjem sammen med sin yngre søster Karin. Faren Kristian var direktør for O. Mustad & Søns fabrikk i Karlovac i Kroatia (daværende Jugoslavia) fra etableringen i 1924 og fram til fabrikken ble nasjonalisert i 1947. Hejer tilbrakte derfor barne- og ungdomsår i Karlovac og Zagreb.

Etter skolegangen studerte Grethe Hejer arkitektur i et år ved universitetet i Zagreb før hun flyttet til Norge med sin familie. Hun fortsatte studiet ved Norges Tekniske Høgskole i Trondheim og ble uteksaminert i 1951. På kullet var tre kvinnelige arkitekter. Hun begynte sin praksis ved arkitektkontorene til Eyvind Moestue, Esben Poulsson og Reidar Winge Lund.

Grethe Hejer var noen ganger tolk ved offisielle besøk i Norge fra Jugoslavia. Hun var også tolk under innspillingen av den norsk-jugoslaviske filmen Blodveien som ble tatt opp i Norge i 1954 og som ble regissert av Kåre Bergstrøm og Radoš Novaković. Arbeidet med denne filmen medførte at hun ganske raskt fikk flere oppdrag i filmbransjen, ikke som oversetter, men som det hun hadde utdannelse til, som «filmarkitekt». På 1950- og 1960-tallet var hun det vi i dag kaller scenograf på en rekke sentrale norske spillefilmer, flere ganger med Kåre Bergstrøm og tilsammen på rundt 20 filmer.

Blant filmene var De dødes tjern (1958), Ung flukt (1959), Herren og hans tjenere (1959), Omringet (1960), Hans Nielsen Hauge (1961), Om Tilla (1963), Freske fraspark (1963), Bare et liv (1968) og Bjurra (1969). Dette var både filmer som utspiller seg i moderne tid og historiske dramaer som krevde innsikt i historiske perioder. Samtidig med filmarbeidet praktiserte hun det regulære arkitektfaget og tegnet boliger, blant annet sin egen bolig på Slemdal i Oslo.

Barnefilmen Bjurra (1970) var en samproduksjon mellom NRK og Norsk Film A/S, og her var hun både filmarkitekt og produksjonsleder. I 1969 stoppet hennes arbeid med kinofilmer nesten opp. Dette året tegnet hun dekorasjonene til Per Bronkens oppsetning av Selma Brøter (1970) i Fjernsynsteatret, og dette førte til at hun fikk fast jobb i NRK. Fram til midten av 1990-tallet var hun arkitekt, scenograf, dekoratør og rekvisitør på 60-70 produksjoner for statskanalen. Hun jobbet med oppsetninger i Fjernsynsteatet, men også med større fjernsynsserier som Benoni og Rosa (1975) og Vestavind (1992). Hun var scenograf på fjernsynsfilmen Edvard Munch (1974), i regi av Peter Watkins.

En av de få kinofilmene hun jobbet på mens hun var ansatt i NRK var Vibeke Løkkebergs Hud (1986), hvor Hejer var rekvisitør og ble nominert til Amanda for beste faglige innsats.

I tillegg til arbeidet som scenograf begynte Grethe Hejer fra 1974 å jobbe med egne produksjoner i NRK, ofte i samarbeid med Kåre Bergstrøm, men også med forfatterne André Bjerke og Carl Frederik Prytz. Den første av disse var Fragmenter av en stilart – Ålesund i jugendsperspektiv, som ble vist første gang i januar 1975. Noen av disse programmene handlet om arkitektur, men de hadde også tematikk fra andre estetiske og historiske felter.

Etter at Kåre Bergstrøm døde i 1976 fortsatte Hejer å produsere programmer alene, gjerne etter ideer hun og Bergstrøm allerede hadde utarbeidet. Antallet er usikkert, men det har vært mulig å spore opp ti stykker av dem. Selv mener hun det var 15 til sammen. Grethe Hejer var både involvert i å skrive manus, filme, klippe og ferdigstille disse korte filmene.

Selv om hun i hovedsak brukte sin arkitektutdannelse innen film- og fjernsynsproduksjon gjennom disse årene, kom også hennes språkkompetanse til nytte. Hun jobbet sporadisk som filmoversetter, særlig med filmer fra jugoslaviske, tyske, franske og engelske språkområder.

Grethe Hejer jobbet med film fram til slutten av 1980-tallet. Noe av det siste hun var med på var den korte fjernsynsfilmen Norwegian Wood (1988), som ble vist på filmfestivalen i Lausanne. I Lausanne var hun jurymedlem i 1990.

Flere av fjersynsfilmene kan sees på NRK’s arkivtjeneste på nettet. I 2014 overleverte Grethe Hejer sitt eget arkiv til Nasjonalbiblioteket.

Øivind Hanche

Basic info

Main profession: Production Designer
Born: 1926
Died: 2021
Active: 1958-1998

Filmography

Scenografi:
I romantisk tid (1998; tv-serie)
Søndagsengler (1996)
Hud (1986)
Alma (1985; tv)
En måned på landet (1985; tv)
Lystige koner (1985; tv)
Du kan da ikke bare gå… (1985; tv)
Soldatene synger ikke lenger (1985; tv)
Fribillett til Soria Moria (1984; tv)
Semmelweiss (1982; tv)
Jenny (1981; tv)
Byggmester Solness (1981; tv)
Den som henger i en tråd (1979; tv)
Fruen fra havet (1978; tv)
Vårnatt (1976)
Visittid (1975; tv)
Edvard Munch (1974)

Benoni og Rosa (1973; tv)
Aksel og Marit (1973; tv)
Miranda (1973; tv)
En folkefiende (1971; tv)
Ti års bryllupsdag (1970; tv)
Bjurra (1970)
Selma Brøter (1969; tv)
Bare et liv – Historien om Fridtjof Nansen (1968)
Musikanter (1967)
Vaktpostene (1965)
Pappa tar gull (1964)
Klokker i måneskinn (1964)
Om Tilla (1963)
Freske fraspark (1963)
Klokker i måneskinn (1962)
Bussen (1961)
Hans Nielsen Hauge (1961)
Omringet (1960)
Venner (1959)
Herren og hans tjenere (1959)
De dødes tjern (1958)
I slik en natt (1958)

Slik vil vi ha det (1955)
Regi:
Norwegian Wood (1988)
Hans E. Kinck (1980)
En reise på regnbuen (1978; sammen med André Bjerke)
Ex libris (1977; sammen med Kåre Bergstrøm)
Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
Manus:
Norwegian Wood (1988)
Hans E. Kinck (1980)
Ex libris (1977; sammen med Kåre Bergstrøm)
Landskap og trollskap (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
Fragmenter av en stilart (1975; sammen med Kåre Bergstrøm)
Produksjonsleder:
Bjurra (1970)

Rekvisita:

Sult (1966)