Charlotte Thiis-Evensen er født i Nyköping i Sverige og vokste opp i Porsgrunn. Hun flyttet til Oslo i 1990 for å studere litteraturvitenskap ved Universitetet. I studietiden arbeidet hun i RadiOrakel. Fra 1993 jobbet hun for NRK Telemark, men var tilbake i RadiOrakel 1994-1996 som kanalens redaktør. Fra 1996 arbeidet hun i NRK P2, der hun produserte flere radiodokumentarer.

Hennes første oppgave i TV var i programserien Kulturoperatørene (1994-1996), og i 1996 ble Thiis-Evensen ansatt i NRK Fjernsynet. Programmet tok for seg temaer innen filosofi, politikk, litteratur, musikk, teater og film. Thiis-Evensen jobbet også med programposten Gydas vei, som også dekket kulturlivet og ble sendt 1997-1999. I 2000 var hun videojournalist i programmet Kulturuke med Anne Grosvold som programleder.

Thiis-Evensen laget sin første kortfilm All of me (2000) som del av søknaden til Kunstakademiet i Oslo. Hun studerte der 2001-2003 med fri fra NRK.

Etter å ha blitt uteksaminert fra Kunstakademiet laget hun kortfilmen Sannhetens øyeblikk (2004), om en tante som har hatt langt hår med «korketrekkere» i 50 år og går til frisøren for første gang i sitt liv etter morens død. Thiis-Evensen stiller spørsmål om friheten til å velge seg bort fra sin egen fortid og familie. Filmen ble vist som forfilm på kino, på filmfestivaler og i kunstrommet.

Med kortfilmen Luktekatalogen (2005) skildret Thiis-Evensen tilværelsen til en blind kvinne og hvordan hun opplever verden rundt seg gjennom lukt. Filmen ble laget sammen med Lisa Karlsson, et samarbeid som også resulterte i videodokumentaren Valborg i Nyksund (2005). Den handler om en kvinne som har vokst opp i det lille fiskeværet Nyksund. Filmen utløste en debatt omkring arbeidsmåtene til kunstnere som jobber med dokumentarisk materiale, og i hvilken grad familien til de medvirkende skulle påvirke det kunstneriske resultatet.

Thiis-Evensen laget deretter dokumentarfilmen Flaskepanter (2007) som handler om Jorunn Aanderaa, en lyriker fra 1960-årenes Profil-krets som var forsvunnet ut av rampelyset og var havnet i gjeld. Filmen førte til at en del av Aanderaas dikt ble utgitt på Flamme Forlag i 2012.

I kortfilmen Desert Eagle (2008) leker sønnen til Charlotte Thiis-Evensen krig med kameraten Mohammed. De levende bildene er akkompagnement av kontentum fra virkelig krig der vi hører lyden av mennesker som sloss og bruk av maskingevær. Filmen befinner seg i et grenseland mellom dokumentar og iscenesettelse, og stiller spørsmål ved bruken av krigsbilder i media.

I kunstfilmen Fasade (2008) leker Thiis-Evensen med betydningen av ordet fasade, og lar onkelen Thomas Thiis-Evensen være arkitekturguide til Slottet, Nationaltheatret og Stortinget samtidig som betrakteren får et innblikk bak familiens fasade. I tre-skjerms videoen Trær som faller (2010) ser vi tre kvinner i ulik alder som danser og rokker med rokkering. Verket handler om forfall og redselen for å dø.

Dokumentaren St. Jørgens plass (2011) handler om Jørgen som jobber på utstyrslageret i NRK. Vi blir kjent med ham gjennom møter og samtaler med kolleger, og filmen tematiserer betydningen av arbeid når dagliglivet utfordres av sykdom. Arbeid er også tema i kortfilmen Inspektørene (2010), der Thiis-Evensen følger et team fra Arbeidtilsynet Vestlandet på uanmeldt tilsyn på en arbeidsplass. Konsekvensen av tilsynet ble at bedriften ble tatt for sosial dumping og ble lagt ned. Filmen ble stilt ut i Bergen Kunsthall i 2010 sammen med papirene som bekrefter nedleggelsen og portretter av de ansatte i Arbeidstilsynet på fasaden av bygget.

Uten tittel (2013) er et videoverk med tre somaliske jenter som skal velge om de vi gå med hijab. I kortdokumentaren Arven (2015) forteller Thiis-Evensen historien om kreftrammede Christian på 33 år, som har ett år igjen å leve og som ønsker å gi noe videre til sin nyfødte sønn, slik at han kan få vite noe om faren sin. I kunstfilmen Dobbeltintervju (2016) som var en del av en større installasjon (foto, tekstil og video) laget hun en performance der hun lot en rumensk kvinne intervjue henne selv og etterpå intervjuet hun kvinnen tilbake, med de samme spørsmålene. I tre-skjerms videoverket Gre hår (2016) ser vi fem unge kvinner som grer håret i ulikt tempo. I likhet med Sannhetens øyeblikk, En mor. En datter og Uten tittel  bruker også Thiis-Evensen her håret som metafor for sårbarhet og stiller spørsmål ved frihetsbegrepet i relasjon til kvinner.

Thiis-Evensen har fortsatt å jobbe i NRK. Hun har vært regissør i Bokprogrammet (2006-2010), videojournalist i Nasjonalgalleriet (2010-2014) og regissør og programleder i serien Arkitektens hjem (2014-2017).

Ida Madsen Hestman

Basic info

Main profession: Director
Born: 1968
Active: 1996-

Filmography

Regi:
Solo (2018, kortfilm)
Dobbeltintervju (2016, video)
Gre hår (2016, tre-skjerms videoinstallasjon )
Arven (2015, kortfilm)
Mama (2015, video)
Arkitektens hjem (2014-2017, tv-serie)
Badekaret (2013, to-skjerms installasjon)
Uten tittel (2013, tre-skjerms installasjon og kortfilm)
En mor. En datter (2013, video)
St.Jørgens plass (2012, kortfilm)
Med vennlig hilsen (2010, kortfilm)
Trær som faller (2010, tre-skjerms videoinstallasjon)
Inspektørene (2010, kortfilm)
Fasade (2008, kortfilm)
Desert Eagle (2008, kortfilm)
Flaskepanter (2007, kortfilm)
Bokprogrammet (2006-2010, tv-serie)
Min onkel (2006, video)
Valborg i Nyksund (2005, kortfilm)
Luktekatalogen (2005, video)
Sannhetens øyeblikk (2004, kortfilm)
All of Me (2000, kortfilm)

Awards

Hederlig omtale ved dokumentART i Neubrandenburg 2016 for Arven
Hovedprisen ved Kort i Sandnes 2015 for Arven
Stipendprisen ved Nordisk Salong i Helsingborg 2014 for Uten tittel
Hederlig omtale ved Dokumentarfestivalen i Volda 2005 for Sannhetens øyeblikk
Hovedpris ved Midt-Norsk Filmfestival 2005 for Sannhetens øyeblikk