Borgny Baastad har hatt en lang karriere som filmfotograf i NRK Fjernsynet, og har over 700 innslag og titler knyttet til sitt navn. I tillegg til å ha arbeidet som filmfotograf, har Baastad jobbet som producer og journalist. Mellom 1998 og 2004 var Baastad leder for fotografene i NRK, og jobbet de siste årene av sin yrkeskarriere som administrator på plankontoret.

I begynnelsen av 1970-årene flyttet Baastad til Oslo for å studere tysk på Blindern, Universitet i Oslo. Ved siden av studiene tok hun seg en kveldsjobb som filmskjøter på NRK. En dag ble hun spurt om hun ville være med på opptak, og fikk med det sitt første møte med tv-produksjon. Samme kollega oppfordret henne senere til å søke opptak på NRKs tekniske filmkurs, og Baastad kom inn på kurset høsten 1973. Baastads vei inn i fjernsynet ble med andre ord til gjennom tilfeldigheter, men er også talende for hvordan rekrutteringen til den relativt nye fjernsynsavdelingen i NRK foregikk på denne tiden.

Filmkurset var på denne tiden den eneste filmutdanningen i Norge. Dette var et toårig kurs for klipp og foto. For å kunne søke opptak behøvdes realkompetanse fra gymnaset, og opptaket ble gjort blant annet på bakgrunn av en opptaksprøve i allmennkunnskap. Etter at kurset var fullført, fulgte to års pliktarbeid hos NRK, og som oftest endte dette i et lengre ansettelsesforhold. Slik var det også for Baastad, som, med unntak av to års delvis permisjon mens hun studerte ved Journalisthøyskolen i 1980-1982, har hatt sin yrkeskarriere i NRK, først og fremst i Oslo, men også i Bergen fra 2010 til 2018. Selv oppsummerer Baastad sin karriere i NRK som preget av en stor grad av frihet og av muligheter til spennende arbeid og samarbeid.

Da Baastad begynte som filmfotograf, var NRK organisert slik at de tekniske avdelingene leverte arbeidskraft til innholdsavdelingene, og filmfotografer som Baastad måtte beherske alle slags oppgaver og formater: nyhetssendinger, sportsreportasje, underholdningsprogram og dramaproduksjoner. Etter hvert som hun opparbeidet seg spesiell kompetanse og erfaring, rettet Baastad seg mer mot prosjekter knyttet til kultur, folkeopplysning og samfunnskritikk. Samtidig gjenspeiler Baastads karriere et bredt spekter, og i hennes lange filmografi finnes alt fra utallige innslag til NRK nyheter og program om jordmødre som del av en serie om yrkesvalg (1980), til ungdomsprogrammene Kluzz (1988) og Midt i Smørøyet (1990) og barneserien Dyrevenn (2013).

Av samfunnsengasjerte program var samarbeidet med Bjørn Nilssen på Hardt slit på store dyp: arbeidsplass Nordsjøen (1979) viktig. Dette var del av en serie om oljefunnet i Nordsjøen. Senere var Baastad med på en rekke program for programposten Sosialkanalen, og lagde inngående samfunnsdokumentarer i samarbeid med sentrale skikkelser som Dagmar Loe, Veslemøy Kjensli og Else Myklebust.

Baastad jobbet også i kulturavdelingen, der hun blant annet arbeidet med Svein Erik Børja på musikkprogrammet Halvsju (1983), og senere på musikkprogrammet Vox (1987-88) med Morten Thomte. Ifølge Baastad ga disse legendariske programmene store muligheter for kunstnerisk utfoldelse og lek, og var prosjekter der hun kunne bruke sine kreative evner.

Et prosjekt som Baastad var med på utenfor NRK var Det er langt fram, sa kjerringa, ho såg seg tilbake (1980), en dokumentarfilm om Kvinnekulturfestivalen i Oslo og på Kalvøya sommeren 1979. Dette var et stort samarbeidsprosjekt mellom kvinner fra film og tv-bransjen, og fremsto for Baastad og flere av hennes kollegaer som en mulighet for å jobbe på tvers av film og tv, som ellers var preget av sterke skillelinjer. Baastad var også medlem av Kvinnenes Filmforum, som på samme vis vokste ut av et ønske om å skape forbindelser mellom kvinner i film og tv, men også mellom de to sektorene.

Baastad lagde også selv programmer som producer og journalist. Hun tok initiativ til et program om Operakoret i 1995. For undervisningsavdelingen sto hun for tre program om Jødedommen i 1999, og hun overtok programmet Avantgardemoen (1998) etter Kristine Ramm om kunsten på Oslo lufthavn Gardemoen.

Senere i karrieren hadde Baastad ansvar for utvikling av nye satsninger utover det tradisjonelle tv-mediet. På begynnelsen av 2000-tallet var hun en drivkraft bak et «bakomfilm»-konsept på NRKs dramaproduksjoner, laget for NRKs nettsider.

Ingrid S. Holtar (2024)

Kilde: Intervju med Borgny Baastad av Ingrid S. Holtar 20.11.2023.

Basic info

Main profession: Cinematographer
Born: 1951
Active: 1976-2018

Filmography

Fotograf:
Vesterhavsøyene (NRK, 2013)
Dyrevenn (NRK, 2013)
Overeksponert (NRK, 2012)
Sånn er livet – på TV (NRK, 2010)
Agenda: Avantgardemoen (NRK, 1998)
Refleks (NRK, 1994)
Kulturoperatørene (NRK, 1992; 1996-1997)
På tvers – Arne Næss 80 år (1992)
Jakten på Mangas Colorados (1992)
Dødelig kjemi (1992)
Midt i smørøyet (NRK; 1990)
Bryt grenser – om kvinner i utdanning og i arbeid (NRK, 1990)
I et annet lys (NRK, 1990)
Kluzz (NRK, 1988)
Kysten rundt (NRK, 1988).
Blikkbåx (NRK, 1988)
Vox (NRK, 1987-88)
Svart og hvit (1987)
Kvinnekonferansen i Nairobi (1985)
Jeg startet med to fulle hender (1985, TV film)
Arabias døtre (1984, Danmark).
Heerenveen: Portrett av skøytestjernen Bjørg Eva Jensen (NRK, 1983)
Halvsju (NRK, 1983)
Yrkesvalg (NRK, 1980)
Hardt slit på store dyp: arbeidsplass Nordsjøen (NRK, 1979)
Det er langt fram – sa kjerringa – hun så seg tilbake (Filmproduksjonsgruppa, 1980)
Desperadosklubben og den mystiske mistenkte (1978, TV-film)

Regi:
Jødedommen: Kunnskapens religion; Tradisjon og høytid; Eretz Israel (1999)
Agenda: Avantgardemoen (1998)
Therpsichores tjenere – et fragmentarisk møte med Den Norske Operas Kor (1995)

B-foto / kamera-assistent
Siv (TV-film, 1977). Knut M. Tørstad.

Awards

Gullruten for beste dokumentar: Overeksponert (2012), med Karen Margrethe Baltzrud.