Ingerid Askevold (NO)

Regissør, manusforfatter, husstellærerinne og filmpedagog. Født i 1896. Død i 1981. Askevold regisserte nærmere 20 undervisnings-, instruksjons- og opplysningsfilmer ca. 1937-1958.

«Filmen er kanskje det viktigste og mest effektive opplæringsmiddel vi har i husstellopplæringen». Slik er Ingerid Askevold sitert i Filmjournalen i 1946 da hun ble intervjuet under overskriften «Norsk filmstjerne med 20 hovedroller på samvittigheten» (Filmjournalen nr. 8, 1946).

Ingerid Askevold var ferdig utdannet husstellærerinne fra Statens lærerindeskole i husstell på Stabekk ca. 1915. På 1920-1930-tallet var hun aktiv formidler av faget sitt både som foredragsholder for Hjemmenes vel og som programskaper av blant annet Piketimen i radio.

Hun laget også kokebøker og oppskriftshefter der hun var tidlig ute med å bruke fotografier som illustrasjoner. I serien av oppskriftshefter utgitt av Gyldendal i perioden 1932-1939 ble det gjort et stort poeng av de mange og gode fotoillustrasjonene både i avisannonser og omtaler. I avisomtalen av Moderne julemat (1932) kan man lese at: «[..] alle de praktfulle billedene viser hele fremgangsmåten under tilberedelsen av de deilige retter; det er som å følge en film […]» (Tidens Krav 1932.12.07, s. 1).

På slutten av 1930-tallet begynte Askevold å lage film. Først for Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) med fokus på ernæring, kosthold og stell av spebarn. Blant disse var filmer som Friske barn i lek og arbeid (ca. 1937) og Spekesild i den daglige kosten (ca. 1938). Antakelig var det noen av disse filmene som ble vist på en internasjonal kongress for husholdningsundervisning i København i august 1939 der Askevold holdt et innlegg og viste filmer. En av resolusjonene som ble vedtatt på kongressen handlet om anvendelsen av moderne undervisningsmidler som film og radio, så det var helt klart et ønske fra fagmiljøet også internasjonalt om å få undervisningsfilmer (Nationen 01.09.1939, s. 6).

At Ingerid Askevold så potensialet i å bruke film i husstellopplæringen hadde hun gitt uttrykk for i et fagtidsskrift i forkant av denne kongressen (Referert i Dagbladet 06.06.1939, s. 6). Da hun i 1941 ble ansatt som konsulent ved Statens opplysningskontor i husstell (SOH), som var opprettet året før, var hennes bakgrunn med filmproduksjon en av flere grunner til at hun var ønsket til stillingen (Torp 1972, s. 13). SOH startet da også opp filmproduksjon til serien Norske husstellfilmer. I 1944 overtok Askevold som kontorsjef, en stilling hun hadde til hun gikk av med pensjon i 1958. Som kontorsjef fortsatte hun med filmproduksjon. Hun skrev manus og regisserte, og i mange av instruksjonsfilmene var det hennes hender som demonstrerte og hennes stemme som talte. Klipping og redigering gjorde hun muligens også selv (Torp 1972, s. 23), men fotograferingen overlot hun til den faste fotografen Paul Berge. I alt var hun med på å lage et tyvetalls filmer for NKS og serien Norske husstellfilmer.

Askevold bidro også til Husmorfilmene i oppstarten av denne produksjonen i Norge, der hun i et par tilfeller er kreditert som fagredaktør. Navnet hennes var forbundet med kvalitet og kredibilitet, og ga nok faglig tyngde til disse reklamefilmkavalkadene (Myrstad 1999, s. 31).

Hun skal også ha bidratt til de første fjernsynsprogrammene om matlaging etter at hun ble pensjonist (Aftenposten 1981.04.03 s. 19).

Filmenes verdi i dag er i flere tilfeller den samme som i sin samtid, som for eksempel undervisnings- og instruksjonsfilmene Gjærdeig: wienerkringle (1948) og Snarkokt syltetøy (1968). Men filmene har i dag også en verdi utover dette, som historiske kilder om kvinners roller og situasjon. Et eksempel er Vann (1948), som tar opp hvordan tilgangen på rent vann påvirker kvinners og husmødres (arbeids)hverdag. At filmene i hovedsak var laget av kvinner ga en særskilt mulighet for å få fram kvinneperspektivet på ulike områder.

I 1952 hadde Ingerid Askevold et innlegg på det 7. nordiske møtet for husstellopplæring som viser at også i produksjonsfasen fantes et bevisst perspektiv på at filmene kunne få en verdi som beretninger fra sin tid: «De bør aldri glemme at vi ved filmens hjelp også skal fortelle samtid og ettertid om hvert lands vekst, om folkenes liv og skikker» (Askevold 1952, s. 149).

I 2016 startet Nasjonalbiblioteket et bevaringsprosjekt av Norske husstellfilmer som inkluderer ca. 40 titler produsert i perioden 1940-1970 (senere kalt Husstellfilmer). I samarbeid med Høgskolen i Oslo og Akershus gjøres filmene tilgjengelige på www.nb.no/sok etter hvert som de blir digitaliserte.

Tone Føreland

 

Litteratur:
Askevold, Ingerid (1952) Moderne hjelpemidler i husstellopplæringen. i: Det 7. nordiske møte for husstellopplæring.
Myrstad, Anne Marit (1999) «Slik kan det gjøres»: flerfaglig blikk på «husmorfilmen». Arbeidsnotat (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Senter for kvinneforskning) 1/1999
Penn (1946) Norsk filmstjerne med 20 hovedroller på samvittigheten. i: Filmjournalen nr. 8, 1946, s. 4.
Norges Kvinder 1940.11.15
Torp, Edel (1972) Statens opplysningskontor i husstell 1940-1970. Oslo: Statens institutt for forbruksforskning og vareundersøkelser.

Basic info

Main profession: Director
Born: 1896
Died: 1981
Active: 1937-1958

Filmography

Regi:
Oppdeling av halv gris (1956)
Gode oppbevaringsmåter : lettvint konservering av frukt og bær (1956)
Gode oppbevaringsmåter : dypfrysing av bær og grønnsaker (1955)
God mat på pene fat (1953)
Dypfrysing: kjøtt bakværk bær grønnsaker (ca. 1950)
Vårt kjøkken (1950)
Fra frukt eller bær til gelé (1950)
Rensking av fersk sild (1948)
Vann (1948)
Gjærdeig: wienerkringle (1948)
Fellesvaskerier (1947)
Gjærdeig: loff og rundstykker (ca. 1946)
Dampsafting (ca.1946)
Kyllingslakt (ca. 1946)
I krigens tunge år (ca. 1946)
Stell barnet godt (ca. 1941)
Vi dyrker poteter og vi bruker poteter (1940)
Spekesild i den daglige kosten (ca. 1938)
Friske barn i lek og arbeid (ca. 1937)

Manus:
Fra korn til brød (1957)
Oppdeling av halv gris (1956)
Slik gjorde Fru Berg (1952)
Stell barnet godt (ca. 1941)

Voice-over:
Riktige arbeidsstillinger i hjemmet (1958)

Fagredaktør:
Slik kan det gjøres (1953)
Slik gjorde Fru Berg (1952; reklamefilm)

Published works

Husmorens arbeidsbok (1960; redaktør)
Vi tar for oss kjøkkenet (1956)
Hjemmets vedlikehold (1955; redaktør)
Gyldendals store kokebok (1955; redaktør)
Mat av sauekjøtt (1953)
Moderne hjelpemidler i husstellopplæringen, artikkel til det 7. nordiske møte for husstellopplæring (1952)
Heimar på bygdene (1952; redaktør)
Sylting: greie syltemåter (1951)
Mat i tider som disse (1940)
Rester (1938)
Desserter (1938)
Vi koker selv (1936)
Smørbrød og salater (1935)
Knask (1934)
Sylting (1934)
Egg (1934)
Statens lærerinneskole i husstell (1934)
Snøgg: småpikenes håndbok (1933)
Kaker (1933)
Sommermat og sommerdrikke (1933)
Moderne julemat (1932)

Awards

Kongens Fortjenstmedalje i gull 1967

Search in:
Professional Directory or Articles